Hva er mulig med svært tidlig slått grovfôr?

Foredragene var basert på et stort, 5-årig forskningsprogram med tittelen "Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon".

I norsk melkeproduksjon er grassurfôr det dominerende grovfôrslaget med rundt 45% av totalrasjonen. Drøvtyggere har potensial til større grovfôropptak enn det som blir utnyttet i dag.

Her er noen veldig korte høydedrag fra de omfattende foredragene:

Intensiv kjøttproduksjon

• Oksefôring med svært tidlig høstet grovfôr, uten bruk av (forsøkets) kraftfôr gir gode resultater! Men husk mineraler og vitaminer. Svært tidlig høstet grovfôr krever større arealer.
• Kraftfôr (forsøkets) ga liten effekt gitt i tillegg til svært tidlig høstet grovfôr, men god effekt sammen med normalt høstet grovfôr. 

Intensiv melkeproduksjon

• Kun svært tidlig høstet grovfôr eller minimalt med kraftfôr er mulig de første ukene av laktasjonsperioden, men sikrer ikke melkeproduksjonen over tid.
• Ved svært tidlig høstet grovfôr nådde man en grenseverdi slik at økte kraftfôrmengder (forsøkets kraftfôr) ikke sikret høyere produksjon ved økning over middels kraftfôrrasjoner. (Dette var ikke kommersielt kraftfôr, og totalrasjonene var ikke optimert/planlagt som ved bruk av kommersielle kraftfôrslag.)

Finsnitting av grovfôr

• Finsnitting til vel 2 cm lengde strå gir økt fôropptak for normalt høstet grovfôr, men ingen effekt for svært tidlig høstet grovfôr.

Møtene var arrangert av Felleskjøpet Rogaland Agder, Bioforsk Vest, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og Tine Sør.

Les mer om prosjektet på UMB sine sider:
Sluttseminar mer og bedre grovfôr

23. mars 2010
Tove Rasmussen

Lite bilde ved ingress: Åshild Randby
Artikkelbilde denne siden: Jan Arild Anda, Eirik Voll og Dag Galta var blant de vel 40 frammøtte på grovfôrmøtet på Sørbø Grendahus, Rennesøy