Sauehold er en viktig del av driften

Driftige bønder i Agder

Vi treffer Sven Reiersen i sluttfasen av årets lamming. På grunn av den sene våren og det dårlige været har all lammingen foregått inne, så det blir trangt om plassen. I dag har han 120 sauer, men har planer om å øke til 200. Derfor bygges nytt sauefjøs på gården. Dessuten driver han med kjøttproduksjon og har 46 kyr i det åtte år gamle fjøset.

 
Gården ligger på Tveit i Evje og Hornnes kommune i Vest-Agder. Her bor Sven (53) sammen med kona Marit (48), barna Magnus (17) og Ingrid (13). Også på Tveit er det slik at gårdene blir færre og færre og enhetene større og større. Rundt 60 % av jorda Marit og Sven driver, er leiejord. For det meste har de tiårskontrakter på leiejorda, ogde jobber mye med jorda for å gjøre den best mulig. – Vi har tro på landbruket, sier Sven. – Det er kanskje ikke verdens beste pengeplassering å putte 2,5 millioner inn i nytt sauefjøs, men dette er vår interesse. Det er ikke interessant å samle pensjonspoeng eller å jakte mest mulig penger. Jordbruk er det vi liker å holde på med. Og det går bra.
 
– Det er travelt under lammingen?
– Under lammingen er man 100 % fokusert. Da må man bare sette egne behov til side og gjøre det som er nødvendig. Det er som i rallycross – dersom du ikke kommer godt ut fra start, er mye av løpet kjørt. Derfor er vi svært fokusert på å få full oversikt over de nye dyrene. Er det skader eller sykdom? Hvilke dyr skal gå videre i avl og så videre. Dette er også viktig som forebyggende helsetiltak. Vi må for enhver pris unngå sykdommer som kan opptre epidemisk. Dette er også en av grunnene for at vi nå bygger nytt sauefjøs. Dyrene må få bedre plass slik at de trives og unngår sykdommer.
 
– Når skal sauefjøset stå ferdig?
– Det blir innflytting til høsten. Innredningen leverer FKRA. Jeg installerer fôrutleggere med Serigstad-kutter som har plass til to høyballer. Livet er for kort til å bære fôr! Jeg hadde litt problemer med å få fôrutleggeren med i kalkylen for det er ikke så vanlig i sauefjøs, men dette er ikke bare praktisk, det er også HMS. Vi skal ikke slite oss i hjel!
 
– Sven er en type som liker å prøve nye løsninger. Blant annet appetittfôrer han sauene. Hvordan? – Hos oss har sauene fri tilgang til kraftfôr under lamming for det er med på å skape ro i flokken. Det gir også bedre melkeproduksjon i den kritiske førstefasen og bedre kontroll med lammene fordi det sikrer naturlig fôropptak.
 
– Etter to dager gir jeg Formel Sau Intensiv til de dyrene som har tre lam eller mer. Resten av flokken får Formel Sau Ekstra. Dette fôret er spesielt næringsrikt og muliggjør god melkeproduksjon. Gjennom vinteren får dyra Formel Sau.
 
– Hvordan har lammingen gått så langt?
– Årets lamming ser bra ut. Til nå er det kommet 225 lam fra 100 dyr. I fjor var det et godt fôrår i Agder, og det ser vi på lammingen i år. Godt grovfôr kombinert med kraftfôr er nøkkelen til gode resultater og lite sykdom.
 
– Sven har vært bonde siden han var i militæret. Hvilke erfaringer har du gjort deg?
– Det er leit å oppleve den manglende viljen til å satse på det norske landbruket. Men noen må lage maten vår, så når du liker dette livet – og kan det – da er det dette man må drive på med. Det er et problem med svartmaling i dagens landbruk. Vi må
vise at det går an å få til noe i denne næringen. Hvis ikke er det ingen som våger å satse.
 
– Etter opptrappingsvedtaket i 1975 ble det mye nyinvesteringer i landbruket. Til og med overinvesteringer, og det
kom et lite krakk. Da generasjonsskiftet kom rundt år 2000, mener jeg at mange bønder spredte mye pessimisme til dem som overtok. De gamle ”ødela” en generasjon unge bønder. Det er synd for det er mulig å drive et bærekraftig og lønnsomt landbruk i Norge. Ikke bare på Flat-Jæren og slike steder, men også i områder hvor det er nødvendig med kombinasjonsdrift for å få endene til å møtes. Det handler om å legge til rette for lønnsom drift basert på naturgitte forhold.
 
– Dere driver også med storfe. Hvordan legger dere opp driften?
– Vi hadde en melkekvote, men vi sa den fra oss i 2003. Vi har rett og slett ikke godt nok grovfôr til melkekyr. Derfor driver vi nå med kjøttproduksjon, og vi selger unna ungkalvene før sluttfôringen for da trenger de ”høyoktan”. Vi tenker også å øke besetningen fra ca. 40 til rundt 50 dyr. – Vi satser på Limousin. Det er en rase som gir kalver det er lett å ha med å gjøre samtidig som de er livskraftige. Det er lett omsettelige kalver med god fôrutnyttelse og god pris. Ellers er det også mange krysningsdyr hos oss.
 
– Hva legger du vekt på når du velger rase?
– Jeg er nøye på å selektere på lynne. Jeg bruker mye tid på kvigene, og avvikere slaktes. Vi må få bort de
urolige fordi de krever så mye tid og innsats. Dessuten er dette et spørsmål om HMS. Storfe kan være farlig. Det er blant annet derfor vi velger okser fra Staur forsøksgård i Stangebygda ved Mjøsa. Oksene herfra har vært med i forsøkene ved gården. Dermed er de allerede selektert slik at du unngår okser med dårlig lynne. Sven har drevet som profesjonell saueklipper – hovedsakelig i Norge, men også i Skottland og på New Zealand. Han kom på 22. plass i kick-off til VM og har deltatt i en rekke Norgesmesterskap. 6. plass er hans beste plassering i NM. Dessuten er han en ivrig skigåer. Han deltar i løp i inn- og utland. I vinter gikk han en femmil i Frankrike og kom inn på sterke 3 timer og 24 minutter.
 
– FKRA flyttet kraftfôrproduksjonen fra Kristiansand til Stavanger. Hvilke konsekvenser har det fått for deg?
– For oss er det helt problemfritt. I praksis må jeg bare sørge for å bestille en dag tidligere enn det jeg gjorde før. Nå får jeg dessuten frakttilskudd fordi jeg må bestille fra Stavanger, og det hadde jeg ikke fått dersom fôret kom fra Kristiansand. – Frakt kan være et problem dersom vi faktisk skal ha et levende landbruk i hele landet. Da må det ordninger til som gjør at alle får det de trenger til samme pris. Fraktstøtte er et viktig landbrukspolitisk virkemiddel. 
 
– Hva skal til for å lykkes som bonde i dag?
– Du må ha lyst til det! Hvis det ikke er lystbetont, da blir det tungt. Du må gjøre det skikkelig. Proft. Dessuten må du våge å prøve noe nytt. Kanskje ikke i fullskala med en gang, men kjøre et pilotprosjekt og teste nye driftsmuligheter. Til slutt må du skaffe deg en hobby. Jeg må få påfyll av andre impulser. Det var blant annet derfor jeg drev og konkurrerte med saueklippingen.
Du traff mange kjekke folk og fikk nye impulser. Det er viktig. 
 
– Har du noen råd til dem som vil kombinere bondeyrket med annen jobb?
– Måten vi driver på her på Tveit, krever ikke alt for store investeringer og lar seg kombinere med annen jobb. Jeg har kaldfjøs med liggematter til dyra. De må gå ut for å få fôr, og mens de spiser ute, kan jeg måke møkk inne. Du må regne ti mål pr. ku – og selg kalvene før elgjakta! Det er alt for mange kalver som går ute for lenge. Høst grovfôret sent for det må ikke være for godt. Da risikerer du at slaktedyra blir for feite.

– Trivsel er nøkkelen til alt! Dyr som trives, vokser fortere, de utvikler gode muskelgrupper, de er sunnere og
friskere, de har bedre kjøttkvalitet, mørt og saftig kjøtt gir bedre økonomi! Derfor prøver vi alltid å leve opp til løftet: Garantert mørt kjøtt fra meg!
 
– Til slutt; hva er det viktigste for deg å formidle?
– Det er viktig å huske at det går an å drive landbruk utenfor de store kjerneområdene. Her på Tveit er det ikke noe press eller stress. Her er det fred og ro – og mange muligheter!
 
 
Saken er hentet fra magasinet Vårt Felleskjøp.
Tekst: Bjørn Bastian , Foto: Hedda Rysstad

 

Publisert 15. juli 2013 - May Linda Schjølberg

 

Verktøylinje

Velkommen til kundesenter

Bestiller du varer fra vår nettløsning vil du få full oversikt over dine bestillinger, bedre kontroll, enklere bestillingsrutiner og samtidig høyere rabatt på dine bestillinger.

994 30 640 - Telefon for bestilling av kraftfôr og plantekulturprodukter,  (telefonsvarer etter arbeidstid).

Hastebestillinger vakttelefon: 907 43 675
(fredag 18.00-22.00, lørdag og søndag 08-11 og 16 -18).

Lørdag, søndag og helligdager vil kraftfôret som regel bli kjørt ut mellom 09-15.
Leveranser på søndag og helligdager blir belastet et gebyr på kr 1500,-.

Bestillingsrabatt
1 % rabatt på kraftfôr i bulk (standard sortiment) ved bestilling innen klokken 12 to arbeidsdager før ønsket levering.

Bestilling via internett gir kr 50,- i rabatt for hver bestilling over kr 5000,-.

Har du prøvd hurtigbestilling?
Vi viser deg hvor enkelt det er

Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger     Adresse: Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger     Tlf: 51 88 70 00     E-post: firmapost@fkra.no    Org.nr: NO915442552MVA - Kundesenter: 994 30 640