Narasinfri kylling

Narasinfritt siden mars i fjor

Han smiler mot deg fra kjøledisken der han pryder innpakningen til Den stolte hanes kyllingfileter. Kyllingprodusent Åge Finnesand fra Mosterøy har fôret halvparten av kyllingene sine med narasinfritt kraftfôr siden mars i fjor.

– Hva er erfaringene så langt?
– Så langt ser vi at veksten er god, selv med narasinfritt fôr. Finnesand ser på Silja Caroline Eriksen, fagleder fjørfe i Felleskjøpet Rogaland Agder, som det siste året har besøkt kyllinghuset på Mosterøy med jevne mellomrom.

TESTHUS FOR FKRA
Huset, som stod ferdig i 2012, er tilpasset ulike forsøk, og akkurat nå er det narasinfrie fôrvarianter som testes ut på de over 10.000 slaktekyllingene i testdelen av kyllinghuset. Det helautomatiserte huset er delt i to, der testforsøkene gjennomføres i kyllingflokken på den ene siden og tradisjonell fôring foretas i den andre. Totalt har Finnesand rundt 21.000 kyllinger i huset pr. innsett. – Vi er så langt godt fornøyd med resultatene av det narasinfrie fôret, nikker Eriksen:
– Og bank i bordet, vi har ikke opplevd sykdom, noe vi i utgangspunktet fryktet.

FRYKT FOR ANTIBIOTIKARESISTENS I KYLLING
– Narasin var inntil i fjor et rimelig ukjent begrep i norsk opinion, men etter at det i massive medieoppslag mot slutten av 2014 og gjennom store deler av 2015 ble hevdet at norsk kylling inneholdt antibiotikaresistente bakterier, ble narasin nevnt som en mulig årsak. Kyllingsalget stupte, og bransjen led i lengre perioder av overproduksjon. Nå har slakteriene påbudt kyllingprodusentene å fôre kyllingene med narasinfritt fôr, noe som gjør at de kan tilby forbrukerne kylling som er fôret på kraftfôr uten narasin. 
– Mange uttaler seg om ting de ikke vet, mener Åge Finnesand. – Norge er i verdenstoppen når det gjelder rent kjøtt. Antibiotika er omtrent fraværende i motsetning til de fleste andre land.

HVORFOR NARASIN?
– Men hvorfor har narasin så langt vært et viktig tilsetningsstoff i fôret til norske slaktekyllinger?
– For å forebygge mot sykdommen koksidiose, men man har også sett at midlet har en heldig effekt på nekrotiserende enteritt (NE). Begge er alvorlige tarmsykdommer som forekommer hos fjørfe og spesielt hos slaktekylling, svarer Silja Eriksen.

– Hva gjøres for å forhindre dette nå når narasin er tatt ut av fôret?
– I dag vaksineres kyllingene før de kommer til kyllingprodusenten. Vaksinen dusjes på kyllingene som får i seg stoffet når de napper hverandre med nebbet. Ved siden av vaksinene er det viktig med gode vaske- og desinfeksjonsrutiner i kyllinghuset mellom innsett, samt rett bruk av smitteslusen, påpeker Eriksen og understreker at Felleskjøpet også arbeider med å utvikle fôr som skal sikre godt immunforsvar og god tarmhelse.

MERKES PÅ VEKSTFORLØPET
Kyllingene hos Åge Finnesand har så langt klart seg godt på narasinfritt fôr. – Men vi hadde et innsett der vi fikk panikk, forteller han.

– Hva skjedde?
– Det gikk to hele dager uten at kyllingene vokste, noe som er svært uvanlig. Jeg kontaktet veterinæren som rådet
oss til å fôre dem med tradisjonelt fôr. Det løste situasjonen. Kyllingene kviknet til og begynte å vokse igjen.
Men hadde vi hatt mer is i magen, ville trolig kyllingene ha fortsatt å vokse, selv uten tilførsel av fôr med narasin. En virkning av det narasinfrie fôret er nemlig at kyllingene vokser mer i rykk og napp, forklarer han.
– Parallelt med forsøkene hos Åge gjennomfører vi felttester i andre kyllinghus, der vi har opplevd akkurat det
samme, supplerer Eriksen som mener at narasinfôr i framtiden kan benyttes som tiltaksfôr ved mistanke om
utbrudd av koksidiose på et tidlige stadium.

DRIKKER MER VANN
– Vi ser også at kyllingene drikker mer som følge av det nye fôret. Det gjør at avføringen blir bløtere og dermed også strøet de beveger seg på. For dyrevelferden er det viktig at strøet holdes tørt. Om ikke kan kyllingene utvikle sår under beina, såkalte ”tråputer”. I et moderne kyllinghus som Finnesands, løses dette imidlertid enkelt.
– Jeg har hevet golvvarmen, så det er like tørt her som tidligere, smiler han.
De til sammen 21.000 kyllingene under taket hos Finnesand, drikker rundt 1000 liter til dagen når de er små,
noe som innebærer cirka en halvliter på hver av de fire dager gamle kyllingene.

– Hvor mye drikker de på det meste?
– Da går det med 7000 liter i døgnet.

DYRERE PRODUKSJON
Finnesand er positiv til en narasinfri tilværelse, men påpeker at han rent økonomisk taper på endringen.
– Det er blitt dyrere å produsere. Kyllingene må spise mer fôr for å komme opp i ønsket vekt, vaksineringskostnaden kommer i tillegg, og vi har kyllingene lengre i hus før de hentes for slakt.

– Men får dere ikke bedre betalt?
– Det snakkes om at vi skal få bedre betalt, men det spørs. Det er et enormt prispress i markedet. Folk foretrekker som regel den billigste varianten uansett, mener han. – Men vi er blitt lovet bedre pris for kylling som ikke er fôret
med kraftfôr tilsatt narasin.

EN VISS URO
Til tross for de mange positive erfaringene så langt, kyllingbonden er likevel bekymret med tanke på framtiden.
– Vi vet ikke hvordan denne endringen vil slå ut på sikt, sier han. Faglederen i FKRA er enig og forteller at fokus da de startet i mars i fjor først og fremst var å gjøre seg erfaringer med hvordan narasinfritt fôr ville fungere, og hvilke konsekvenser det ville få opp mot fôr med narasin. – Mens dette arbeidet pågikk, ble presset stadig sterkere. Kyllingsalget stupte og markedet krevde endringer, beskriver Eriksen.
– Vi hadde sett for oss at bruken av narasin skulle fases ut i løpet av en to årsperiode, men slakteriene så seg nødt til å begynne salg av «narasinfri» kylling raskere enn først planlagt.

Dette påvirker hele verdikjeden, og vi som fôrprodusent opplever at vi kaster oss ut i noe vi enda ikke helt vet hvordan vil fungere. Om et halvt års tid vet vi mye mer.

Publisert 09. mai 2016, Tekst: Bethi Dirdal Jåtun
Saken er hentet fra magasinet Vårt Felleskjøp, les hele saken her.

Verktøylinje

Usedvanlig gul med naturlig kraftfôr

Har du noen gang knekt et solegg og lurt på hvorfor disse eggene har en så deilig gulfarge?

Svaret er enkelt, høna har spist et kraftfôr Felleskjøpet Rogaland Agder har utviklet i samarbeid med Prior, og fargen kommer fra helt naturlige og nøye utvalgte ingredienser.

Det er blitt hevdet at det er kunstige tilsetningstoffer som skaper fargen, dette stemmer ikke. Vi er en stor organisasjon og vi er konsekvente på at vi ikke tar snarveier. Hvis det koster å produsere noe skikkelig, så produserer vi det skikkelig og lar det koste.

Våre kunder er bønder og vi må skape produkter som forbrukerne har tillit til. Tillit er nøkkelen til alt vi jobber med, vi må ha tillit både hos kundene våre og hos sluttforbrukeren.

Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger     Adresse: Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger     Tlf: 51 88 70 00     E-post: firmapost@fkra.no    Org.nr: NO915442552MVA - Kundesenter: 994 30 640