Søk

Du er her:

Islandshest
Når du ønsker at hesten skal gå ned i vekt kan du erstatte inntil halvparten av hestens grovfôr med halm.
Når du ønsker at hesten skal gå ned i vekt kan du erstatte inntil halvparten av hestens grovfôr med halm.

Har hesten din for mye å dra på?

Mange hestefolk liker å se en hest med god nakke og rund rompe, men er det muskler eller fett du nyter synet av? Bør det være et mål at hesten er rund?

Mange har lagt merke til det og kommentert det, men få har forsøkt å bevise det med forskning. Hestene våre har betydelig mer overvekt å dra på nå enn for 20 år siden. I en undersøkelse i Sverige (Henricsson, 2007) ble 300 ridehester undersøkt, og 35 % ble anslått å være overvektige. En nylig studie av islandshester i Danmark viste at 24 % av hestene var overvektige, mens bare 6 % var undervektige (Jensen et al., 2016). Dette utgjør en helserisiko for en stor del av hestepopulasjonen vår.

Å bedømme hestens hold
Aller først må vi gå gjennom hvordan vi bedømmer hestens hold. Det finnes to skalaer for å vurdere hestens hold. Mange bruker en skala fra 1-6, der holdpoeng 3-4 beskriver en hest i normalt hold. I forskning brukes oftest en skala fra 1-9 når vi gir hesten poeng for hvor mye kroppsfett den har. For de fleste hester er 5 i holdpoeng ideelt etter denne skalaen. Over 5 er overvekt, og under 5 er undervekt.

En hest med holdpoeng 1 er totalt utmagret, nesten hele skjelettet er synlig, og alt av fettdepoter i kroppen er borte. Slike hester er det heldigvis ekstremt sjelden å se i Norge. I motsatt ende av skalaen vil en hest med holdpoeng 9 ha store fettdepoter som er lett synlige, for eksempel i nakken, over krysset, bak skuldrene og ved haleroten. I tillegg til det vi ser fra utsiden har en slik hest også store fettdepoter innvendig, for eksempel rundt tarmene og blodårene. Slik overvekt er svært helseskadelig. Du kan se hele skalaen over hvordan hester i ulikt hold poengsettes her. 

 

Bedømmelse krever nærkontakt
Når vi skal bedømme en hest holder det ikke å se den på avstand. En hest med stor mage trenger ikke å være tykk. Det har skjedd mange ganger at en unghest full av mark, med stor, oppblåst mage og tykk vinterpels blir feiltolket til å være for tykk. Når vi skal bedømme holdet til en hest må vi bort og ta på den. Kjenn med flat hånd på hestens ribben, og gni hånden fram og tilbake over dem. Du skal da kunne kjenne konturen av ribbena uten å måtte stikke fingrene inn, da er den for tykk. Om du derimot får en vaskebrett-følelse der du også kjenner søkket mellom ribbena er den for tynn. Videre må vi se hele hesten på et par meters avstand, både fra siden og bakfra.

Er den kantete, eller glir alle kroppsdelene over i hverandre uten markering? Sett bakfra skal krysset være avrundet, og hoftekammene skal ikke stikke ut. Når hesten får «hjerterumpe», med et søkk ned mot midtlinjen over krysset, er den (i de aller fleste tilfeller) overvektig.

Et av de første stedene hesten deponerer overskuddsfett er i nakken. Dette kan feiltolkes som muskler, og mange synes det ser flott ut med en kraftig nakke. Er det egentlig flott å ha en fettklump over nakken? Når hesten blir for tynn merker man ofte tidlig at den får en tynn hals og nakke.

Hvilken betydning har overvekt for hesten?
Så kan vi spørre: er det egentlig så farlig om hesten er litt god og tykk? Vi vil jo helst at den skal spise seg mett og være fornøyd.
Ja, det er utvilsomt mange skadelige konsekvenser av overvekt! Det er bevist at overvektige hester har en sterkt forøket sannsynlighet for å bli forfangne, og sannsynligheten øker spesielt når hestens hold er høyere enn holdpoeng 6 (av 9). Forfangenhet er en sykdom som forekommer mye oftere nå enn tidligere. I Sverige har forsikringsselskapet Agria tall som viser at de siste fem årene har antallet forfangne hester doblet seg. En overvektig hest har øket sannsynlighet for å utvikle insulinresistens, som igjen fører til helseproblemer, blant annet forfangenhet og dårlig fruktbarhet.

Du kan lese mer om fordøyelsesrelaterte sykdommer og hvordan vi anbefaler å fôre hester med slike sykdommer i vår Championbrosjyre


Et annet problem er overbelastning av ledd og sener hos hester som veier mye mer enn de burde. Når en spranghest lander etter et hinder er det ikke vanskelig å forstå at 50-100 kilo ekstra kroppsvekt gir en unødvendig stor belastning på sener og ledd. Også på dette området er det gjort lite forskning, men i forsøk er det vist at uskadde hester har mindre underhudsfett enn skadede hester, noe man igjen kan bruke som argument for at en overvektig hest oftere får skader.

En overvektig hest vil også bli raskere sliten enn en hest i riktig hold. Det er gjort undersøkelser som viser at en overvektig hest derfor oftere vil tråkke feil, og på grunn av det få skader (Johnston et al, 1999). En overvektig hest bruker mer energi på å utføre arbeidet sitt, noe som kan resultere i en dårligere prestasjon.


Særlig i ridehestmiljøer er det vanlig å ha hesten i et hold som ikke er gunstig for helsen. Flere undersøkelser har vist at hester med mye kroppsfett får høyere laktatverdier (mer melkesyre) ved en bestemt arbeidsmengde, enn hester med normale mengder kroppsfett. Videre er det også vist at hos spranghester som hopper høyere klasser (135-145 cm), var høye laktatverdier koblet til flere feilpoeng og dårligere sprangteknikk enn hos hester med lavere laktatverdier (Roberts et al, 2014). Det burde derfor være flere gode grunner til å strebe mot å holde hesten i riktig hold.

Her kan du lese mer om hvordan du slanker hesten din.

Undervektige hester

Hvert år dukker det opp i media triste dyrevernsaker med magre hester, men dette hører til sjeldenhetene.

De aller fleste norske hester fôres godt. Likevel finnes noen undervektige hester blant hester i hard trening, for eksempel trav- og galopphester. En undervektig hest vil på grunn av sin lave vekt bruke mindre energi enn en tyngre hest på å løpe fort. Hester som ikke får tilstrekkelig energi vil hverken ha effektiv muskelbygging eller et energilager å bruke av når den går tom for lett tilgjengelig glykogen inne i musklene ved ekstra harde anstrengelser (konkurranse og løp).

Sett fra et dyrevernmessig aspekt er det ikke greit å konkurrere med hester som er tydelig undervektige. Det må anses som rovdrift å sette slike krav til en hest som ikke får i seg nok energi til å lagre noe som underhudsfett. De aller fleste trav- og galopphester er heldigvis i riktig hold, og det finnes også noen hester i denne gruppen som er overvektige, noe som selvsagt er uheldig for konkurranseresultatene.

Som mennesker har også hester individuell idealvekt, og det skal være rom for å avvike noe fra gjennomsnittet uten at det er problematisk.

Publisert 13. februar 2017 - Tekst: Idun Rosenfeld ​ 

Verktøylinje

Velkommen til kundesenter

Bestiller du varer fra vår nettløsning vil du få full oversikt over dine bestillinger, bedre kontroll, enklere bestillingsrutiner og samtidig høyere rabatt på dine bestillinger.

994 30 640 - Telefon for bestilling av kraftfôr og plantekulturprodukter,  (telefonsvarer etter arbeidstid).

Hastebestillinger vakttelefon: 907 43 675
(fredag 18.00-22.00, lørdag og søndag 08-11 og 16 -18).

Lørdag, søndag og helligdager vil kraftfôret som regel bli kjørt ut mellom 09-15.
Leveranser på søndag og helligdager blir belastet et gebyr på kr 1500,-.

Bestillingsrabatt
1 % rabatt på kraftfôr i bulk (standard sortiment) ved bestilling innen klokken 12 to arbeidsdager før ønsket levering.

Bestilling via internett gir kr 50,- i rabatt for hver bestilling over kr 5000,-.

Har du prøvd hurtigbestilling?
Vi viser deg hvor enkelt det er

Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger     Adresse: Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger     Tlf: 51 88 70 00     E-post: firmapost@fkra.no    Org.nr: NO915442552MVA - Kundesenter: 994 30 640