Beite for hest

Forberedelser til beiteslipp

Mange hester (og kanskje også eiere) har godt av en sommerferie med avkobling og uteliv. De fleste hester takler overgangen til beite helt fint, men noen er mer følsomme for fôrendringer, og trenger mer tid på tilvenningen.

I vinterhalvåret er hestene våre vant til å spise høy/ensilasje og kraftfôr i tilmålte mengder, og for enkelte blir det en stor overgang å venne seg til fri tilgang til fristende, saftig gress. Det er viktig å bruke god tid på tilvenning, slik at hesten har gode muligheter til å takle endringen.

Har du en hest av en varmblodig rase som ikke pleier å være spesielt følsom for fôrbytter, kan du starte med å la den gresse i 15 minutter daglig, og så doble denne tiden annenhver dag. Da vil det ta ca. to uker å venne den til gress. Hvis du ikke har mulighet til å la hesten din gresse nok før den slippes på beite kan du i stedet slå gress til den. Gress inneholder mye mer fuktighet enn høy, så hvis du skal erstatte noe av hestens høy med gress kan 1 kg høy erstattes med 5 kilo gress for å få samme mengde tørrstoff, og dermed samme metthetsfølelse. Vær forsiktig med å gi gress fra gressklipperen fordi dette gresset er så finkuttet at det raskt begynner å brytes ned og blir varmt. Slikt gress kan bare brukes rett etter at det er slått, og ikke i store mengder.

 Beite gjennom sommeren

Næringsinnholdet i gresset varierer en god del gjennom sommeren. Vårgress inneholder mer sukker og proteiner, og mindre fiber enn det har resten av sommeren. Dette gresset er dermed «kraftigere» enn gresset på beitene senere i sesongen. En følsom hest vil derfor trenge mer tid til tilvenning tidlig på våren enn om man venter til midtsommer. Det kan også være fornuftig å redusere kraftfôret mens hesten tilvennes vårgress.

Proteininnholdet i gresset blir ofte betydelig lavere på slutten av beitesesongen. Hopper med føll vil på de fleste beiter ikke få dekket sitt store proteinbehov i august og senere, og det er ofte nødvendig å ta disse hestene inn fra beitet tidligere enn andre hester, eventuelt må man gi et proteinrikt kraftfôr som Champion Oppdrett dersom man ønsker at hesten skal stå lengre på beite. Et slikt tilskudd vil gjøre at hoppa taper seg mindre i hold den siste tiden på beite.

For å kunne tilby hesten godt beite gjennom hele sommeren er det også nødvendig med stell av beitet underveis. Gjødsling av beitet før beiteslipp gir et godt vekstgrunnlag for gresset, og sikrer også at beitet ikke blir overvokst av kløver og andre planter som trenger lite nitrogen fra jorden. Ønsker man at beitet skal holde godt gjennom sommeren er det gunstig å gjødsle mer i løpet av sesongen, flere små tilførsler med gjødsel holder næringsinnholdet jevnere enn ved en kraftig gjødsling. Beitet vil også kunne utnyttes bedre dersom man kjører over med en beitepusser som fjerner gresstuer som har blitt for høye og stive til at hesten vil spise dem.

 

Følsomme hester

Noen hester er veldig følsomme for fôrendringer, og trenger enda mer forsiktighet i forbindelse med tilvenning til beite. Hester av nøysomme raser (de kaldblodige rasene og ponnier) bør ikke slippes rett på veldig kraftige beiter. Disse hesterasene har ofte bedre av å gå på litt skrinnere beiter. Jo lengre tid du bruker på tilvenningen, jo større sannsynlighet er det for at hesten ikke får noen reaksjon på bytte av fôr.

I tillegg til å bruke ekstra god tid på tilvenning er det nødvendig å følge med på hestens høver. En hesteeiers største redsel i forbindelse med beitetilvenning er forfangenhet. For å unngå dette er det nødvendig å gi hesten en ekstra forsiktig tilvenning til gress, og i tillegg kutte ned på kraftfôr mens hesten vennes til gress. Det er også fordelaktig om hesten kan trenes som normalt i tiden den tilvennes gress, slik at den kan bruke opp noe av de ekstra karbohydratene den får tilført.

Overvektige hester

Det er stor sammenheng mellom overvekt og forfangenhet, og det er vitenskapelig bevist både at overvektige hester lettere blir forfangne enn normalvektige hester, og at blant forfangne hester er det unormalt stor andel overvektige hester. Dette skyldes ofte at den overvektige hesten er insulinresistent, noe som kan sammenliknes med diabetes type 2 hos menneske. Sykdommen medfører at hesten ikke greier å regulere blodsukkeret og holde det stabilt, slik en frisk hest gjør. Et unormalt høyt blodsukker medfører dårlig sirkulasjon i de minste blodårene i kroppen, og får størst konsekvens i høvene, der hesten utvikler forfangenhet.

Når en insulinresistent hest kommer ut på beite vil den spise mye sukkerrikt gress. Dette medfører en betydelig stigning i blodsukkeret, som igjen kan føre til dårlig blodsirkulasjon i høvene og forfangenhet. Det er risikofylt å slippe en svært overvektig hest på godt beite, da den vil ha betydelig større sannsynlighet for å bli forfangen enn en normalvektig hest. Man bør bruke god tid på tilvenning og følge godt med på tegn til forfangenhet. Se etter halthet og kjenn på hestens høver etter varme og pulsasjon. Hos en hest som er i ferd med å bli forfangen kan du kjenne en kraftig puls i blodårene som fører ned til høvene. Skulle dette skje bør du ta hesten vekk fra beite, kutte ut kraftfôret og ringe din veterinær. Diaré er også et problem som kan oppstå i forbindelse med beitetilvenning. Hvis hesten får diaré bør du gå tilbake til fôring med høy til den er bra igjen, og så forsiktig begynne ny tilvenning.

Sukkervariasjoner på beite

Gress inneholder sukker, og mengden sukker varierer både mellom grasarter, etter grasets utvikling og gjennom døgnet. Sukker lages av gresset ved hjelp av sollys (fotosyntesen), noe som betyr at sukkermengden i graset øker utover dagen. Gresset vokser også om natten, men siden det da ikke kan dra nytte av fotosyntesen må det bruke av sukkerlagrene det har bygd opp gjennom dagen. Dette betyr at sukkermengden i graset synker gjennom natten, og er på sitt laveste tidlig på morgenen. Dersom man har følsomme hester som man vil spare for mye sukker, er det derfor mulig å la hesten beite på natten og tidlig på morgenen, og unngå å la den gresse på ettermiddagen og kvelden.

Gress som vokser i kaldt vær vil også inneholde mer sukker enn gress som vokser i varmt vær. Det er ikke uvanlig at hester blir forfangne på beitet i september når det er kaldt om natten slik at gresset vokser så sakte at det ikke greier å bruke opp sukkerlagrene sine. Overvektige hester bør derfor tas inn fra beite før nettene begynner å bli kalde. Det samme gjelder hester som tidligere har vært forfangne.

Husk salt og vann!

Det kan lett bli varmt ute i sola, og hesten trenger tilskudd av salt selv om den ikke blir trent. Huske derfor å sette ut saltstein på beitet, og sjekk at alle hestene bruker den. Om du gir kraftfôr som tillegg i beitetiden kan det være lurt å tilsette litt salt i dette. Dersom hesten ikke får kraftfôr i beitetiden vil den oftest heller ikke få i seg tilstrekkelig med mineraler. Derfor anbefales det å bruke Champion VM-blokk, som er saltstein med ekstra tilsatte vitaminer og mineraler. Denne saltkilden er også iblandet hvetekli, som gjør at mange hester fristes til å slikke mer på den enn tradisjonelle saltsteiner.

Det er en selvfølge at hesten skal ha vann på beitet, men sjekk også at vannkaret er rent og hygienisk å drikke av. I sommervarmen kan bakterier og alger få gode vekstforhold i vannkarene.

God sommer!

Publisert 23.mai 2017 - Tekst: Idun Rosenfeld

Verktøylinje

Vi kan hest!

Som eneste kraftfôrleverandør tilbyr vi oppsett av fôrplan, faglig råd og veiledning innen hestefaget.

Felleskjøpets fagpersoner på hest er direkte involvert i produktutvikling og produksjon av våre Champion produkter.
I tillegg har vi et internasjonalt nettverk som sørger for av vi til enhver tid har riktige produkter å tilby våre hestekunder.

Felleskjøpet Rogaland Agder utfører analyser av grovfôr til hest på vårt laboratorium i Stavanger. Næringsverdiene i grovfôret hjelper deg til å velge det riktige kraftfôret til din hest.

I Felleskjøpet Rogaland Agder, med kontorsted i Stavanger, er Marte Johannessen vår fagkonsulent på hest.
Har du spørsmål angående hest eller ønsker en skreddersydd fôrplan til din hest, ta gjerne kontakt med Marte.

Marte Johnnessen

Marte Johannessen
Salgskonsulent Storfe og Hest


Tlf: 980 76 184
E-post: marte.johannessen@fkra.no

 

Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger     Adresse: Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger     Tlf: 51 88 70 00     E-post: firmapost@fkra.no    Org.nr: NO915442552MVA - Kundesenter: 994 30 640