Kvalitet grovfôr hest

Hygienisk kvalitet i grovfôr

Nest etter vann, er grovfôr hestens viktigste fôrmiddel, og det er svært viktig at det holder en god hygienisk kvalitet. Fôr med mugg og mykotoksiner kan være svært helsefarlig for hesten.

Som grovfôr regnes både friskt og konservert gras. Gras består av både tørrstoff og vann, og tørrstoffandelen bestemmer hva vi kaller produktet. Høy, høysilasje og surfôr er i dag de vanligste konserveringsmetodene. Høy har mer enn 85 % tørrstoff, mens surfôr inneholder under 50 %. Høysilasje er tørket før pressing, slik at det har et tørrstoffinnhold mellom 50 og 85 %. Fermenteringsprosessen går best jo fuktigere graset er, men for produksjon av godt og smakelig ensilert hestefôr er det best med 55-70% TS. Vanninnholdet i fôret påvirker bakteriefloraen, og vi ønsker fremvekst av gode melkesyrebakterier som stabiliserer pH. Høy fuktighet vil stimulere veksten av disse bakteriene.

I Norge er plastpakket fôr mest brukt, og står for det aller meste av grovfôret til hest.

Faktorer som vil påvirke kvaliteten er jordsmonn, frøblanding, klima, slåttetidspunkt, værguder og valg av konservering, samt lagringsforhold. Godt utstyr og profesjonell drift er selvsagt også en forutsetning for å lykkes.

De ulike konserveringsmetodene vil påvirke kvaliteten, men næringsinnholdet vil for alle metoder svekkes noe i forhold til friskt gras. Den hygieniske kvaliteten passes på i alle ledd av konserveringen.

 

ENSILERINGSPROSESSEN

Ensileringsprosessen foregår under luftfrie forhold ved hjelp av gunstige bakterier. Ensilert fôr tåler lagring godt. Det skjer altså en forgjæring og dermed surgjøring av fôret, som hindrer vekst av uønskede mikroorganismer som for eksempel sopp.

For at dette skal lykkes er det er svært viktig at produksjonen skjer på en god og nøyaktig måte, der graset presses hardt og luft ikke tilkommer etter pakking. Tilgang til luft vil kunne gi feiloppblomstring av bakterier og sopp.

I ensileringsprosessen har vi først en aerob fase på noen timer etter innpakking. Deretter skjer en anaerob fermentering i løpet av de neste 14 dager. En stabilisering under lav pH foregår de neste 14-28 dagene og her kan feilgjæring oppstå. Da kan klostridier og smørsyre utvikles, og fôret bederves. Etter åpning av ballen oppstår en ny aerob fase når luft kommer til, så her må man også passe på at sopp eller bakterier ikke får utvikle seg. På våren når temperaturen stiger, kan dette skje dersom fôret blir liggende åpnet for lenge. I varmt vær bør man følge ekstra godt med på muggutvikling, varmgang og lukt, slik at man unngår å gi hesten bedervet fôr.

Ved plastpakking av fôr anbefales det hard pressing av graset for å «klemme ut» luft. Forskning har vist at et høyt antall lag med plast er svært viktig for å sikre fôret mot mugg, og 12-16 lag plast på ensilasjeballen er anbefalt.

Surfôr med tørrstoffinnhold under 50 % blir lite brukt til hest fordi det er upraktisk å håndtere.

I høy er tørrstoffinnholdet over 85 % og gir dermed lav aktivitet av mikroorganismer. Høyet må tørkes godt før lagring, enten på bakken eller i høytørke, slik at uønskede mikroorganismer som f.eks muggsopp ikke utvikles. Høy blir da vanligvis et godt fôr med lang holdbarhet så lenge det lagres tørt.

 

MUGGSOPP OG GJÆRSOPP

Dersom luft kommer til kan det skje oppvekst av muggsopp eller gjærsopp. Soppen trenger luft og fuktighet. Muggsoppen vokser best ved 25°C, men den vokser helt ned til -7°C. Muggsopp kan produsere mykotoksiner som kan fremkalle alvorlig sjukdom både hos folk og dyr. Mykotoksiner kan ikke fjernes når de først har oppstått, og de kan verken smakes eller luktes! Hesten kan heller ikke sortere vekk slikt fôr, det er en myte at hester ikke spiser dårlig fôr som de får tildelt.

Fusarium, penicillium og aspergillus er de vanligste muggsoppene, og de kan produsere ulike mykotoksiner. Symptomer både av akutt og kronisk karakter hos hesten kan forekomme. Diffuse symptomer kan oppstå som nedsatt allmenntilstand, slapphet, svekket appetitt. Vi kan også se spesifikke reaksjoner, der nyre, fordøyelse eller respirasjonsorganer blir rammet. Immunsystemet kan også svekkes. Imidlertid er diare og kolikk de vanligste symptomene. Aspergillus kan forårsake RAO (astma) hos hesten, og lidelsen kan være invalidiserende. Også mennesker som håndterer fôr av dårlig hygienisk kvalitet kan pådra seg sjukdom.

Silosjuke eller polyneuropati menes å være forårsaket av mykotoksiner, og forskning pågår for finne ut av dette. Symptomer på polyneuropati er bevegelsesforstyrrelser med ustødig gange, overkoding eller fall og noen blir liggende. Ved slike symptomer må veterinær tilkalles umiddelbart.

Gjærsopp produserer ikke toksiner og er i seg selv ikke farlig for hesten. Gjærsopp, som synes som hvite prikker i fôret, indikerer at fôret er av dårlig kvalitet, og man må vurdere kassasjon. Dersom grovfôret er befengt med mugg eller gjærsopp, må deler av eller hele ballen kastes. Mykotoksiner sprer seg vekk fra muggkolonien, og det må fjernes fôr i rikelig omkrets dersom fôret skal kunne brukes. Ved oppvekst av flere muggkolonier bør hele rundballen kastes. Det er vanskelig å vite om fôret er trygt, og noen velger å kaste hele rundballen dersom mugg synes. Andre velger å frasortere kun de muggene partiene med rikelig omkrets. Muggent fôr skal aldri brukes.


BAKTERIOLOGISK KVALITET

En god gjæringsprosess med en optimal pH vil lage gode forhold for positive bakterier og forhindre oppvekst av negative. Men dersom jord, leire, døde dyr og andre fremmedlegemer kommer inn i ballen, kan disse bringe med seg sjukdomsfremkallende bakterier.

Vi vet at døde dyr kan inneholde Klostridier, der Klostridium Botulinum kan forårsake Botulisme med sine toksiner. Dette er også en fryktet sjukdom med dårlig prognose for hesten. Dersom fôret har mindre enn 50 % fuktighet, vil ikke klostridiene kunne formere seg og danne toksiner, så i høysilasje er faren svært liten dersom små dyr som mus og rotter er blitt pakket inn.

 

KONKLUSJON

Grovfôrets hygieniske kvalitet er vesentlig for hesten helsetilstand, og uønsket mikrobiell aktivitet er noe av det vi frykter mest i grovfôrproduksjonen. Moderne utstyr, god planlegging og godvær er viktige faktorer i denne sammenhengen. Vi kan ikke stole på at våre hester vraker dårlig fôr, så det er meget viktig at du som fôrer hesten er observant. Hestens fordøyelse er svært følsom, og det er viktig at tarmfloraen er sterk og balansert. Da vil hesten kunne tåle små mengder av uønskede mikrober i fôret, men det vil alltid innebære en risiko for sjukdom som for eksempel diarè, kolikk, avmagring eller forfangenhet. Både produksjon og utfôring må skje med den største nøyaktighet for å unngå dette. Fôrets næringsinnhold og den hygieniske kvaliteten er vesentlig for å holde hesten frisk, og begge faktorer bestemmer grovfôrets totale kvalitet.

 

ENSILERING

  • En fermenteringsprosess, der luftfrie forhold og surgjøring av fôret hindrer utvikling av uønskede mikroorganismer.
  • Enterobakterier og klostridier produserer hhv etanol og smørsyre som gjør surfôr uspiselig.
  • Tilsetningsmidler kan være gjærstimulerende eller gjæringshemmende og stimulerer til rask nedgang i pH. Brukes lite i hestefôr.
  • Nøyaktighet under produksjon; slått, vending, tørking, saling og pakking. (16lag)
     

MYKOTOKSINER

  • Sekundære metabolitter
  • Enkelte arter skilles ut i fôret, andre er kun i nærhet av muggkolonien
  • Tåler varmebehandling
  • Kan hverken luktes eller smakes
  • Symptomer: akutte og kroniske
    - diffuse (matleihet, slapphet), symptomer fra nervesystem, immunsystem, nyrer, fordøyelse, respirasjonssystemet

     

MUGGSOPP

 

  • Aerob
  • Feltflora
    - Finnes i graset
    - Avhengig av fuktighet
  • Lagringsflora
    - Finnes på lagringsplassen
    - Mindre avhengig av fuktighet
  • Optimaltemperatur 25 grader, vokser ned til -7 grader   
 


Tekst: Veterinær Kristin Brækken, Fagsjef hest FKA

 

Publisert 27. april 2017 - Grethe Sevdal

 

Verktøylinje

Velkommen til kundesenter

Bestiller du varer fra vår nettløsning vil du få full oversikt over dine bestillinger, bedre kontroll, enklere bestillingsrutiner og samtidig høyere rabatt på dine bestillinger.

994 30 640 - Telefon for bestilling av kraftfôr og plantekulturprodukter,  (telefonsvarer etter arbeidstid).

Hastebestillinger vakttelefon: 907 43 675
(fredag 18.00-22.00, lørdag og søndag 08-11 og 16 -18).

Lørdag, søndag og helligdager vil kraftfôret som regel bli kjørt ut mellom 09-15.
Leveranser på søndag og helligdager blir belastet et gebyr på kr 1500,-.

Bestillingsrabatt
1 % rabatt på kraftfôr i bulk (standard sortiment) ved bestilling innen klokken 12 to arbeidsdager før ønsket levering.

Bestilling via internett gir kr 50,- i rabatt for hver bestilling over kr 5000,-.

Har du prøvd hurtigbestilling?
Vi viser deg hvor enkelt det er

Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger     Adresse: Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger     Tlf: 51 88 70 00     E-post: firmapost@fkra.no    Org.nr: NO915442552MVA - Kundesenter: 994 30 640