Søk

Du er her:

Bilde er av Arne Norland - Felleskjøpet Rogaland Agder
Arne Norland er stolt over en organisasjon som trives med forandring og finner stadig nye områder for forbedring.

Skal vi vinne, må vi vite hvor vi taper

Dette var utgangspunktet for forbedringsarbeidet produksjonsdirektør Arne Norland var med på å starte i 2006. I dag – sju år etter – kan man konstatere en effektivitetsøkning på hele 50 % ved anlegget på Kvalaberg. Tross reduserte investeringer i samme periode.

 
– Arne Norland, hvordan har dette vært mulig?
– Det begynte med at Arild Hestvik og jeg hadde vært på et TPM-kurs. TPM står for ”Total Productive Maintenance” og er en arbeidsmetode for å redusere tap. Målet er økt effektivitet og økt produksjon. Inspirerte og entusiastiske bestemte vi oss for å kjøre i gang et pilotprosjekt i FKRA. Med ledelsens velsignelse valgte vi oss ut 2-300 kvadratmeter ved pelletspressene. Her ville vi teste TPM-verktøyene og sertifisere et pilotområde.
 
– Hva går det ut på?
– I første omgang innebærer dette en skikkelig ryddejobb. Bort med skitt og skrot. Vask og rydd. Deretter merkes plassene til alt utstyr og verktøy. På skapdører monteres foto av alt innhold og hvordan det skal lagres. Dessuten merkes for eksempel alle smørenipler med instrukser om når de skal smøres, hvor mye og av hvem. – Grunntanken med hele prosessen er å
snu ”pyramiden” på hodet og ansvaliggjøre den enkelte ansatte. Det er ikke ”noen” som har ansvar for vedlikeholdsoppgaver.
Det er jeg. Og jeg skal vite akkurat hva jeg skal gjøre. Helt konkret. Hver dag. – Umiddelbart medførte piloten positive smitteeffekter. Ikke minst stolthet over den orden som ble skapt på arbeidsplassen. Dessuten skapte det forventninger. Andre kom og spurte om ikke de også kunne starte med TPM i sin avdeling.
 
– Hvor lenge skal denne prosessen fortsette?
– Alltid. Hensikten vår er å etablere et kontinuerlig forbedringssystem. Det er ikke slik at vi på ett eller annet tidspunkt er ferdige. Noe kan alltid forbedres. Derfor er det helt avgjørende med kontinuerlige målinger av indikatorer på vår ytelse. En av disse er OEE – på godt norsk betyr det noe sånt som total utstyrseffektivitet. – OEE synliggjør alle tap. Modellen tar utgangspunkt i den ideelle situasjonen og måler hvordan vi leverer ift. kapasitet, tilgjengelighet og kvalitet. Med andre ord: Hvor mye får jeg faktisk ut av produksjonslinja i forhold til hva jeg maksimalt kunne ha fått ut?
 
– Er det ikke skummelt for de ansatte å bli målt hele tiden? Møtte dere skepsis?
– Tvert om! Min erfaring er at måling gir motivasjon. Utfordringen til enhver bedrift er å avdekke tapskildene som påvirker de virkelige kostnadene. Jeg kaller det ”isfjellet”. Det er så lett å fokusere på personell, administrasjon, materiell og reservedeler for å identifisere forbedringer. Grunnen er at dette er så synlig og så lett å måle. Langt viktigere er å avdekke og måle det som skjer under overflaten – isfjellet som virkelig påvirker fortjenesten, men som er vanskelig å måle.
 
– Hva tenker du da på?
– Uønsket produksjonsstans, prosessfeil, feil på kritisk utstyr, energiforbruk, personellutnyttelse, dårlig logistikk, lederskap, dårlig kvalitet, manglende erfaringsoverføring,
uklare ansvarsforhold… Listen er lang, men resultatene ligger i daglig fokus på tapene. – Hvor taper vi? Hvorfor? Hva kan
gjøres annerledes? Hva mer kan gjøres? Vi spør ikke for å kjefte, men for å endre og forbedre. Tap er muligheter. Det er der potensialet til forbedringer ligger!
 
– Hvordan drives prosessen videre?
– Personalet er nøkkelen til forbedringer. Vi har trukket mye av beslutningsansvaret ned i organisasjonen til dem som vet hvor skoen trykker. Vi må jobbe smartere for å oppnå marginer, og marginer er viktige for å skape trygge arbeidsplasser. Men dette handler ikke om trusler eller pisk. Det jeg er stolt over, er at organisasjonen selv har skapt en prestasjonskultur preget av forbedringsglede.
 
– Hva kan du si om resultatene til nå?
– Allerede har vi landets største kraftfôranlegg – og ett av de store i Europa. Vi har halvert investeringene våre og bedret økonomien. Vi har forbedret fôrkvaliteten og utvidet sortimentet. Vi produserer 370 000 tonn i året. Kapasitetsøkning i tonn pr. time tilsvarer 100 000 tonn pr. år, og energiforbruket er redusert med 20 %. – Vi har gjennomført over 4300 forbedringer siden 2006, og vi starter TPM i andre divisjoner i løpet av 2013. Vi har ti forbedringsgrupper i full sving. Gruppene blir mer og mer sjølgående. Folk springer og kaver mindre, de produserer mer og har en bedre hverdag. Fremdeles er likevel kravet å finne en forbedring pr. mann pr. måned!
 
Saken er hentet fra magasinet Vårt Felleskjøp.
Tekst: Bjørn Bastian , Foto: Tommy Ellingsen

Publisert 31. juli 2013 - May Linda Schjølberg

 

Verktøylinje

Velkommen til kundesenter

Bestiller du varer fra vår nettløsning vil du få full oversikt over dine bestillinger, bedre kontroll, enklere bestillingsrutiner og samtidig høyere rabatt på dine bestillinger.

994 30 640 - Telefon for bestilling av kraftfôr og plantekulturprodukter,  (telefonsvarer etter arbeidstid).

Hastebestillinger vakttelefon: 907 43 675
(fredag 18.00-22.00, lørdag og søndag 08-11 og 16 -18).

Lørdag, søndag og helligdager vil kraftfôret som regel bli kjørt ut mellom 09-15.
Leveranser på søndag og helligdager blir belastet et gebyr på kr 1500,-.

Bestillingsrabatt
1 % rabatt på kraftfôr i bulk (standard sortiment) ved bestilling innen klokken 12 to arbeidsdager før ønsket levering.

Bestilling via internett gir kr 50,- i rabatt for hver bestilling over kr 5000,-.

Har du prøvd hurtigbestilling?
Vi viser deg hvor enkelt det er

Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger     Adresse: Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger     Tlf: 51 88 70 00     E-post: firmapost@fkra.no    Org.nr: NO915442552MVA - Kundesenter: 994 30 640