Optima-strategien lønner seg

Optima-strategien lønner seg

Etter ett år med melkerobot og ny fôringsstrategi, har kyrne til Øystein Epletveit i Åmli levert 1500 liter mer enn året før. I tillegg har det nye fôringsregimet gitt en besparelse på 40.000 kroner

Ikke rart Epletveit smiler om kapp med påskesola der han tar imot oss på tunet utenfor driftsbygningen en knapp kilometer nord for Åmli sentrum. Hus og driftsbygninger ligger omkranset av flate, langstrakte jorder som brer seg utover helt til de når skogen av ranke, høye furutrær. – Dette var opprinnelig en skoggård. Da vi startet opp i 1973 var alt rundt oss bare trær, opplyser han.

FURUSKOG TIL DYRKA MARK
Han har invitert oss med inn i gamlefjøset der han har fått lagd et stort allrom med bakeovn, kjøkkeninnredning, langbord og salong. Når den store bakeovnen, som består av 12-15 tonn stein, først varmes opp, bakes det så det monner. Rundt 30 brød om gangen. – Det var kona mi, Liv, som fikk idéen, forteller han. Skiltet på døra inn til bakestua har da også fått inskripsjonen LivE Stova. – E-en står for Epletveit, og så har vi et barnebarn som heter Live. Gamlefjøset, som foruten bakestua, først og fremst fungerer som lagerplass i dag, ble satt opp i 1977. Da hadde Epletveit allerede ryddet en god del skog på gården. De store arealene med furutrær ble sakte men sikkert omgjort til dyrkbar mark. Et møysommelig og krevende arbeid. – Åmli er den kommunen i Aust-Agder som har mest skog, informerer han. De fleste bøndene har da også skog som primærdrift.

Da Epletveit startet med melkeproduksjon på slutten av 70-tallet var han én av i alt sju melkebønder i kommunen. I dag er tallet redusert til fem.

VÅGER Å SATSE
– Øystein har gjennom hele yrkeslivet som bonde vist at han våger å satse. Han er opptatt av å bygge seg opp, men samtidig ha god kontroll over økonomi og lønnsomhet, roser Ola Stene, fagleder storfe i FKRA. Hans primæransvar er Vest-Agder, men i forbindelse med omleggingen til nytt fôringsregime i fjøset hos Øystein, har han bidratt som rådgiver. – Det begynte med at Øysteins kundekontakt i FKRA, Harald Støyl, tok kontakt med meg fordi han mente at Øystein og hans gårdsdrift ville passe godt for Optima-strategien, sier Stene. Navnet kommer av kraftfôret FORMEL Optima, som er et såkalt ”toppdressingskraftfôr” beregnet på kyr tidlig i laktasjonen.

SVÆRT GODE RESULTATER
– Vi benytter et rimelig kraftfôr til samtlige kyr i fjøset, men gir i tillegg FORMEL Optima til de av kyrne som befinner seg tidlig i laktasjonen. Spesialfôret inneholder blant annet glukogene næringsstoffer, en balansert aminosyresammensetning og stoff som fremmer godt vommiljø og høyt grovfôropptak, oppsummerer Stene. Ifølge ham burde langt flere melkebønder ha lagt om fôringen etter mønster av Optima-strategien. – Det rimelige basiskraftfôret utgjør eneste kraftfôr til de kyrne som er kommet lengre enn 150 dager ut i laktasjonen, noe som gjør at fôrkostnadene totalt sett blir lavere, sier han. Øystein Epletveit startet fôringen med to kraftfôrslag i januar 2015, og etter Stenes beregninger har dette i tillegg til 1500 liter mer melk per ku resultert i en kostnadsbesparelse på rundt 40.000 kroner i året. – En ny tank er med andre ord spart inn i løpet av to år, smiler faglederen som opplever at mange melkebønder avventer andres erfaringer før de selv eventuelt slår til. – Mange frykter at tofôringsstrategien i tillegg til investeringer betyr merarbeid. Men resultatene etter ett års drift hos Øystein er såpass gode, at de langt overgår slike bekymringer, mener Stene. Øystein Epletveit lytter oppmerksomt til faglederen.

– Var du klar over at tallene var så gode? – Det er Ola som har oversikten. Jeg utfører bare arbeidet, smiler han lurt. Begge understreker imidlertid at økningen i antall liter melk ikke utelukkende kan tilskrives Optima-strategien. Overgangen fra konvensjonell til automatisert melking har nok bidratt vel så mye.

INITIATIV AVGJØRENDE
Det nye fjøset på gården i Åmli stod ferdig i 2004 og ble utstyrt med melkerobot i 2014. To siloer blinker om kapp med sola idet vi går inn i fjøset. – Så lenge jeg allerede hadde to siloer var det ikke vanskelig for meg å si ja til å prøve det nye fôringsregimet. Men jeg hadde aldri funnet på dette av meg selv, fastslår Øystein. – Heller ikke om jeg hadde lest om mulighetene. Initiativet og oppfølgingen fra Felleskjøpet har vært helt avgjørende for min del.

GRAS I OVERFLOD
Like innenfor døren henger de grønne dressene side om side på hver sin knagg bortetter veggen. På golvet står solide støvler og i hyller på den hvite murveggen foran oss følger bøtter og spann i linje, hvite og gule i fargen. Inntrykket av en gård der det legges flid i hold og detaljer forsterkes i møte med fjøset.

– Vi har jo forberedt oss til dere kommer, ler bonden før han mer alvorlig legger til at de liker å holde orden. På slutten av 70-tallet, i en tid uten melkekvoter, startet Øystein Epletveit med en årlig melkeproduksjon på godt og vel 100 tonn melk.

I dag har han 50 kyr og en kvote på rundt 400 tonn i året. Det ligger rikelig med gras i gangen mellom kalvene på den ene siden og kyrne på den andre. – Jeg har mye, ler han. – Dette er 2014-gras. – Hadde vi vært på Jæren, ville bonden ha satt opp ett fjøs til, spøker Ola Stene. Epletveit liker å dyrke frem gras og gjerne prøve ut nye ting. Han har også areal nok, noe mange melkebønder sliter med. – Det er nok ikke så mange som fortsatt sitter med 2014-gras, medgir han. – Dere er få melkebønder her i Åmli, du savner ikke et større miljø? – Nei, her kan jeg gjøre som jeg vil! Det passer meg. Jeg er dessuten vokst opp med dette og vant med å ha dagene for meg selv.

GOD STEMNING
Melkeroboten er det første som møter oss idet vi går inn i selve fjøset. En god ro fyller det store, åpne rommet. Den stille summingen fra maskinen brytes bare dann og vann av noen småsnøft fra kyr som fornøyd tygger drøv, som beveger seg gjennom porten på vei til melkeroboten eller som lar den gule børsten klø seg over ansikt og side. En dagsgammel kalv ligger i en liten bås like innenfor døren, moren befinner seg i en garde for seg selv, ikke langt fra sin nyfødte. – Jeg trodde jeg skulle bli gjeldsslave da vi satte opp dette fjøset for ti år siden, men det tok bare sju år å komme a jour, forteller Epletveit mens han henter høygaffelen for å legge graset bedre til rette for dyra. I taket går et hvitt rør ned til den ene fôringsstasjonen i løsdriftfjøset. – Optima, opplyser Epletveit. – Grunnfôret går i det blå.

Tallene er gode etter ett år med fôring etter Optima-strategien: – For oss er det viktigere å kunne bistå bøndene til god, langsiktig og lønnsom drift enn å få dem til å bruke mer penger på kraftfôr, påpeker Ola Stene som har bedt Epletveit finne fram årsrapporten fra 2015. Denne viser blant annet at kg EKM per årsku økte fra 7.350 i 2014 til 9.030 i 2015. – Dette er jo kjempetall! fastslår Stene rolig. Og bonden følger opp, like rolig: – 2014-tallet var nok noe høyere, så økningen er litt mindre, men det ser godt ut.

Publisert 11. mai 2016, Tekst: Bethi Dirdal Jåtun
Saken er hentet fra magasinet Vårt Felleskjøp, les hele saken her.

Verktøylinje

Rabatter og god service

Felleskjøpet Rogaland Agder er et samvirkeforetak, vårt formål er å styrke medlemmene sin økonomi på kort og lang sikt.

Det er lønnsomt å være medlem hos oss. Gode betingelser gir landbrukskunder flere fordeler ved medlemskap.

Mange fordeler:

  • Kvantumsrabatter
  • Bestillingsrabatt
  • Webrabatt
  • Etableringsrabatt
  • Årskvantumsrabatt
  • Sparekonto
  • Gratis rådgivning
  • Tankstøtte
  • Bonusutbetaling ved overskudd
  • Gratis abonnement på bondevennen i 1 år, gjelder nye medlemmer i samvirke
     

Les mer om medlemskap på medlemssiden

Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger     Adresse: Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger     Tlf: 51 88 70 00     E-post: firmapost@fkra.no    Org.nr: NO915442552MVA - Kundesenter: 994 30 640