Søk

Du er her:

Ansvarlig bruk av soya til norske husdyr

Ansvarlig bruk av soya til norske husdyr

Nesten hver dag skrives eller sies det noe om hvordan norsk landbruk kan bli mer bærekraftig og mindre klimabelastende. Det er bra. Det er behov for mer kunnskap om utfordringer, dilemmaer og etter hvert mulige løsninger.

 

«Landbruket må slutte å importere soya fra Brasil»
«Soyakutt gir økt sjølforsyning og et viktig klimabidrag»
«Importen fører til avskoging av regnskog»
«Enorme områder med regnskog hogges for å etablere soyaplantasjer.»

Er nå det sikkert?

 

Mange prøver med disse argumentene implisitt å gi norsk landbruk en stor del av ansvaret for avskogingen. Dessverre er det riktig at store regnskogområder hugges og brennes, men nesten alt dette er ulovlig virksomhet som først og fremst omdannes til beiteland. Det er feil å tillegge norsk landbruk et ansvar for dette.

 

Norsk kraftfôrindustri bruker bare sertifisert, ikke genmodifisert soya. Dyrket på areal ikke avskoget etter 2008.  Det er en premiss i det inngåtte soyamoratoriet, som bransjeorganisasjonene i Brasil har sluttet seg til. I tillegg dokumenterer sertifiseringen sosiale og økonomiske standarder. Da blir det uforståelig når Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, på kornkonferansen 20.jan sier. «Om det er sertifisert eller ikke sertifisert spiller ingen rolle». Lederen i en organisasjon som arbeider for utjevning og en mer rettferdig verden står og sier at det ikke betyr noe at en handler etter slike standarder. Forstå det den som kan. Vår import er en svært liten del av Brasils eksport av soya, men den er spydspiss i å bringe soyadyrkingen i en bærekraftig retning. Ansvarlig handel er et mye bedre bidrag for en ønsket utvikling i Brasil og for klimaet, enn å si takk for seg og bare trekke seg ut.

 

Så til historien om de enorme arealene. Importen av soya til norsk landbruk beslaglegger ca 340 000 dekar i Brasil. Det høres kanskje mye ut, men for å sette det i perspektiv. Det tilsvarer en tredel av jordbruksarealet i Rogaland. Grunnen er de svært gunstige forholdene Brasil har til å produsere soya. Klimaet gjør to avlinger mulig.

 

Soyadebatten føyer seg inn i bildet noen ønsker å skape om at norske husdyr stort sett lever på importert for. I perioden 2014 til 2018 har alle norske husdyr i gjennomsnitt hatt en diett bestående av 82% norske råvarer. Dette er inkludert beitegras, surfôr, høy, og norsk korn som inngår i kraftfôr. Soya utgjør kun 4%.  Andelen har vært stabil siste 5 årene, og utgjør omkring 200 000 tonn årlig.


Men kan vi ikke importere andre proteinråvarer og dermed slippe «belastningen» med soyaimporten? Jo, men soya har et høyere proteininnhold en alternativene, som raps, erter og bønner. Erstatter vi soya med raps fra Øst-Europa, beslaglegger det et areal på ca 1,9 mill dekar.  5-6 ganger arealet til soya. Soyamjøl kan betraktes som et «proteinkonsentrat» som gir plass til mer bruk av norsk korn. Det er et poeng de færreste har fått med seg. I dag er det fortsatt plass til mer norsk hvete i kraftfôrblandingene, men for bygg er vi allerede nær taket. Derfor mener vi soya er mer bærekraftig og kan bidra til høyere norsk sjølforsyning.

 

Skal alt bare være som det er? Nei, vi må arbeide for å øke norsk proteinproduksjon. Det forskes for å utnytte nye proteinkilder. Dette er spennende, men det er veldig langt fram til at en kan ha håp om kommersialisering.

 

Men det finnes lavt hengende frukter. Vi må bedre grovforkvaliteten med flere slåtter og høyere proteininnhold. Vi må få opp proteininnholdet i norsk korn, gjennom sortsvalg og gjødsling. Det vil redusere behovet for importert protein. Vi kan dyrke mer proteinvekster i Norge. Det vil være riktig, men vi må være tilbakeholdne for det vil konkurrere om arealene til matkorndyrking. Matkorndyrking må prioriteres. Men i et vekstskifte kan f.eks. åkerbønner være et godt alternativ. Kjøttbeinmjøl bør igjen tillates brukt i kraftfor Kugalskapen gjorde det ulovlig. I et bærekraftperspektiv er vel heller galskapen at vi ikke nytter denne fremragende proteinkilden. Norske myndigheter må arbeide for endring i regelverket.

 

På sikt bør vi kunne redusere behovet for import av proteinråvarer. Men så langt en kan se, ikke eliminere behovet. Så lenge vi må importere planteprotein er soya det beste alternativet.  Norsk landbruk har tatt ansvar og bidratt til sporbarhet og bærekraftsertifisering av soya. Framover kan og må vi fortsatt være en pådriver for bærekraft, både lokalt, nasjonalt og globalt. Det er bærekraftig, klimavennlig og en del av å ta et sosialt ansvar.

 


Sak tatt fra Vårt Felleskjøp april 2020

Les hele magasinet Vårt Felleskjøp

 

Verktøylinje

Rabatter og god service

Felleskjøpet Rogaland Agder er et samvirkeforetak, vårt formål er å styrke medlemmene sin økonomi på kort og lang sikt.

Det er lønnsomt å være medlem hos oss. Gode betingelser gir landbrukskunder flere fordeler ved medlemskap.

Mange fordeler:

  • Kvantumsrabatter
  • Bestillingsrabatt
  • Webrabatt
  • Etableringsrabatt
  • Årskvantumsrabatt
  • Sparekonto
  • Gratis rådgivning
  • Tankstøtte
  • Bonusutbetaling ved overskudd
  • Gratis abonnement på bondevennen i 1 år, gjelder nye medlemmer i samvirke
     

Les mer om medlemskap på medlemssiden

Personvernpolicy | kundesenter@fkra.no

Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger     Adresse: Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger     Tlf: 51 88 70 00     E-post: kundesenter@fkra.no    Org.nr: NO915442552MVA - Kundesenter: 994 30 640