Duplosan Super

Duplosan Super

Kjemisk bekjemping av ugras i eng og beiter skal gi en effekt i flere sesonger. Duplosan Super er det bredeste og sikreste produktet på markedet mot de fleste av ugrasene vi finner i langvarig eng eller beiter.

I eng som skal ligge i mer enn 4 år eller beitemark som  ligger mer eller mindre permanent er det viktig å ha et godt renhold av ugrasplanter slik at produksjonen holdes oppe. Ugras reduserer produksjonen i enga, men det er også ugras som er direkte skadelig for dyrene eller at de vrakes.

Vi legger i artikkelen vekt på bruk av kjemi, men ugraspresset og hvilke arter som forkommer er et resultat av beitetrykk, gjødsling, kalking og mange andre faktorer, så man må se det hele i en sammenheng. Sprøyting er ikke svaret på lav pH eller manglende drenering eller tørke.
 

Høymole vrakes også på fôrbrettet  av dyra. Planter som har en kraftig stengel bedrer silokvaliteten. Det eneste vi er sikre på er at  frøet blir med i en evig runddans… (Foto: Ole Sigvart Dahlen, Nufarm)
 

Hvorfor kommer ugraset inn og mengder

I forsenkninger og  flomutsatte arealer så kommer ugraset inn der graset er kveles. Tråkk fra beitedyra åpener også for ugraset, men det er det vanskelig å unngå. Etter fuktige sommere med sterke tråkkskader må vi forvente at  graset får medfart og at ugraset overtar mer og mer.

På et arela er ofte ugrasforekomsten ujamn og det kan være stor variasjon mellom artene som forekommer. Dette må vi hensynta ved valg av middel.  Midlene vi har til rådighet er også mer begrensende dersom det er ønskelig å hensynta kløver. Vi har en tomelfinger-regel om at uønskede arter ikke bør utgjøre over 15 -20 % av plantemassen. Blir forekomsten større så får grasartene problemer med å bre seg inn i lukene etter behandlingen og klarer ikke å utnytte plassen som er fristilt.

Blir ugrasmengden for stor på beiter må sprøyting kombineres med innsåing av nytt grasfrø, slik at åpninger fylles med ønskede arter og ikke nytt ugras.  Erfaringen med å si inn på denne måten er varierende, så det er viktig å gjøre tiltak før ugrasmengden blir for krevende.

Blir ugrasmengden  for stor i ei eng, bør vi vurdere å framskynde omlegging og bekjempe rotugraset med glyfosat i en høy dose  kombinert med god pløying.
 

Ugras som høymole blir vraket på beite, men kan kontrolleres effektivt med Duplosan Super. (Foto Ole Sigvart Dahlen, Nufarm)

 

Sprøytetid

Det er litt ulike erfaringer og litt ulikt hvordan forsøk slår ut på sprøytetid, men for de fleste ugras er virkningen best når det sprøytes på våren, før førsteslått. Likevel er ikke dette mer entydig enn at vi anbefaler sprøyting  i håa etter  førsteslått der det er to slåtter, og også etter 2. slått der det er veksttid til å ta 3 siloslåtter. Det blir altid en avlingsreduksjon, spesielt i første slått etter sprøyting, dette som et resultat av at ugraset er bekjempet, og at graset settes litt tilbake og ikke har klart å utnytte plassen som er “fristilt”.

På beiter så må vi hensynta beiteintervallene og sikre at vi overholder behhandlingsfristene.

Det er en fordel å sprøyte i stille varm vær, men helst ikke i sterkt solskinn. Det bør være utsikter til oppholdsvær de neste 4-6 timene.
 

Giftig ugras

Enkelte ugrasarter er giftige for husdyra. Disse bør vies ekstra oppmerksomhet.  Landøyda er vanlig på Sørlandet og Sør-Vestlandet, men vi finner også en del forekomster i beiter langs Oslofjorden. Landøyda er giftig for storfe og hest, både som grønn beiteplante og  som tørka høy og i silomasse. Landøyda er nødvendig å behandle i flere år på rad for å oppnå sikker kontroll.

En utfording etter sprøyting  er at landyda blir mer smakelig for dyra og at konsentrasjonen av giftstoff øker. Dyra bør derfor holdes vekk, inntil plantene har visnet helt ned. Dette kan ta hele 6 uker. Det samme gjelder til silo og høy, unngå å få med planter inn. (Nufarm.uk How to controll ragwort)
 

Øverst  landøyda i et ideelt stadie for kjemisk bekjempelse høsten 2018. Nedenfor er samme plante 1 måned etter behandling med ugrasmiddel. (Nufarm UK. How to control ragwort)
 


Forsøk i grasmark

Det er gjort gjentatte undersøkelser av sprøyting i grasmark. Både forekomst og problemstillinger er avhengig av drift og forutsetninger på det enkelte skiftet.

Haugland (1993) undersøkte både avlingene og fôrverdien ved ulikt innhold av høymole, krypsoleie og løvetann i enga. Dersom avlingen høstes tidlig og legges i silo vil mange av de såkalte ugrasene ha en klar fôrverdi, ofte på linje med grasartene.

Ved høsting til høy må en vurdere behovet for sprøyting annerledes enn ved høsting til silo. Høsting til høy skjer vanligvis på et seinere utviklingsstadium enn ved høsting til silo. Da vil for eks. høymole bli trena og få liten fôrverdi, og bladene av arter som for eks. løvetann vil smuldre bort. Under slike forhold vil behovet for sprøyting øke.

I beite har en igjen en helt annen situasjon. Hvis dyra vraker enkelte arter, så er de i hvert fall kvalifisert til å kalles ugras. Hvis en mener det er så mye av disse artene at det går ut over den totale avlinga, så bør en sprøyte. En mangler imidlertid klare terskler for hvor mye ugras en kan tolerere. Behovet for sprøyting er trolig større og sprøyting mer berettiget i langvarig beitemark enn i kortvarig eng som legges om med jevne mellomrom. (R. Skuterud  Grønn kunnskap 7 2003,  s 285-297)
 

Duplosan Super har den sikreste effekten i grasmark

Duplosan Super har beholdt en høy dosering på etiketten. Dette sikrer  effekten i sprøyteåret, og  ikke minst så bedres langtidseffekten, sammenlignet med andre alternative produkter. Effekten er sikrere på ugras som hundekjeks, stornesle (brennesle) ryllik, landøyda og dikesvineblom.  Duplosan Super er derfor det beste og mest langtidsvirkende av de produktene vi har tilgengelig i grasmark.
 


Eksempel på effekt av ulike fenoxysyrer i grasmark med de doseringene som i dag er godkjent. 

**** meget god virkning *** god virkning ** noe virkning  * svak virkning

 

 


Publisert 21. april 2021 - Artikkel skrevet av Ole Sigvart Dahlen, Nufarm

Verktøylinje

Rabatter og god service

Felleskjøpet Rogaland Agder er et samvirkeforetak, vårt formål er å styrke medlemmene sin økonomi på kort og lang sikt.

Det er lønnsomt å være medlem hos oss. Gode betingelser gir landbrukskunder flere fordeler ved medlemskap.

Mange fordeler:

  • Kvantumsrabatter
  • Bestillingsrabatt
  • Webrabatt
  • Etableringsrabatt
  • Årskvantumsrabatt
  • Sparekonto
  • Gratis rådgivning
  • Tankstøtte
  • Bonusutbetaling ved overskudd
  • Gratis abonnement på bondevennen i 1 år, gjelder nye medlemmer i samvirke
     

Les mer om medlemskap på medlemssiden

Personvernpolicy | Kontakt oss på e-post

Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger     Adresse: Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger    Org.nr: NO915442552MVA - Kundesenter: 994 30 640