Hvorfor Norge ikke klarer å lage sitt eget dyrefôr - og hva som må til 

Norge har et stort, men underutnyttet potensial til å produsere bærekraftige fôringredienser basert på egne ressurser. Likevel er vi i dag sterkt avhengige av importerte råvarer for å produsere mat. Det gjør norsk matproduksjon sårbar, spesielt i en tid preget av geopolitisk uro. 

Parallelt skjer det en rask utvikling i norsk næringsliv. Selskaper over hele landet utvikler nye nasjonale fôrråvarer basert på blant annet lavtrofiske marine organismer, insekter, mikroorganismer og restråstoff fra landbruk og hav. Flere av disse løsningene er teknologisk modne og klare for oppskalering. Likevel stopper utviklingen før den når industriell skala. 
Problemet er ikke mangel på teknologi, innovasjon eller initiativ. Problemet er manglende tilpasning i rammebetingelsene.

Regelverket henger etter
Prosjekt: Fremtidsfôr har tatt for seg problematikken, og har intervjuet en rekke norske selskaper som utvikler nye fôrråvarer. Intervjuene viser at barrierene i stor grad er strukturelle. Regelverket fremstår som en av de største utfordringene. Dagens regler gjør det vanskelig å utnytte tilgjengelige bioressurser, særlig når det gjelder bruk av reststrømmer. 

For eksempel kan insekter i stor grad bare fôres med råvarer som allerede er godkjent til husdyr, noe som begrenser sirkulær ressursbruk. Samtidig har vi store restressurser fra både havbruk og landbruk som i mye større grad kan brukes i fôr dersom regelverket moderniseres.  Konsekvensen er at store mengder biomasse som oppstår i verdikjeden til mat, og som kunne blitt til fôr, i stedet går til forbrenning, biogass eller kjæledyrfôr. Dette svekker sirkulariteten i matproduksjonen. 

Prosjekt: Fremtidsfôr har påpekt at utdaterte regelverk hemmer norsk selvforsyning, og sendte i fjor høst et forslag til den nasjonale styringsgruppen om regelverksendringer. Ved å oppdatere regelverket i tråd med ny kunnskap kan det åpnes for bruk av opptil en halv million tonn norske, bærekraftige råvarer til fôr.

Liten betalingsvilje bremser utvikling
Økonomi er en sentral barriere. Kraftfôrmarkedet er svært prisfølsomt, og importerte råvarer setter et prisnivå som gjør det vanskelig for nye norske alternativer å konkurrere.

Betalingsviljen er ofte lavere enn produksjonskostnadene, noe som hindrer samfunnskritisk utvikling (bærekraft, redusert import og lavere klimaavtrykk) og bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

Dette fører til at mange produsenter heller satser på nisjemarkeder med høyere betalingsvilje, som kjæledyrfôr eller kosttilskudd, framfor storskala husdyrfôr. Dette kan svekke sirkulariteten i matverdikjeden. For å løse dette pekes det på behov for politiske virkemidler som tilskudd eller differansekontrakter, for å gjøre norske proteinråvarer økonomisk konkurransedyktige.

«Førstefabrikken» blir aldri bygget
Samtidig opplever mange virksomheter at overgangen fra pilot til industriell produksjon er det mest krevende steget. Teknologien fungerer, men investeringene som kreves for å bygge den første fabrikken er store, og risikoen oppleves som høy. 

Mange selskaper havner dermed i det som ofte kalles “dødens dal”. De er for modne til å motta forskningsmidler, men mangler samtidig den dokumentasjonen og volumet første fabrikk gir til å tiltrekke seg kommersiell kapital. Samtidig er det krevende å skape interesse hos private investorer i et prissensitivt marked som fôr representerer. Konsekvensen er at mange prosjekter stopper opp før de realiseres.

Uten mekanismer for risikodeling eller offentlige virkemidler, blir ingen den første som tar steget og bygger stort slik at man kan få ned kostnadene.

Hva må til for å lykkes?
Dersom Norge skal lykkes med å bygge en bærekraftig fôringrediensindustri, kreves det tydeligere politiske prioriteringer. For det første må regelverket moderniseres, slik at det i større grad legger til rette for sirkulær ressursutnyttelse og tar høyde for nye råvaretyper. For det andre må risikoen i oppskalering reduseres, særlig i etableringen av de første industrielle anleggene.

Videre må det skapes et marked for bærekraftige norske råvarer. I dag konkurrerer disse på like vilkår med importerte alternativer, til tross for at de gir betydelige samfunnsgevinster og bidrar til å oppfylle politisk satte mål om selvforsyning og sirkularitet. Kraftfôrbransjen peker selv på innblandingskrav som en mulig løsning på dette. Et manglende vurderingsgrunnlag på hva som er en bærekraftig fôrråvare, gjør at disse bedriftene også mister muligheten til å konkurrere på bærekraft. 

Tilgangen på råstoff må også sikres bedre, blant annet gjennom langsiktige avtaler og en tydeligere prioritering av bioressurser til matproduksjon. Og det trengs tilgang på rimelig og stabil kraft. I tillegg vil investeringer i test- og pilotinfrastruktur, samt tettere samarbeid mellom forskning og industri, være avgjørende for å få flere løsninger over i kommersiell drift.

Vi har det travelt!
Dette handler om mer enn fôr. Det handler om hvordan Norge forvalter sine ressurser, styrker sin beredskap og bygger ny grønn industri. 

Målene for samfunnsoppdraget er ambisiøse, og frem mot 2034 teller hvert år. Teknologien finnes, og aktørene er klare. Det avgjørende spørsmålet er om de politiske rammebetingelsene vil utvikles raskt nok.

Hvis vi ikke lykkes, vil vi forbli avhengige av globale forsyningskjeder og mere sårbare for internasjonale kriser. Samtidig går vi glipp av betydelige muligheter for verdiskaping og utslippskutt.
Hvis vi derimot tar grep nå, kan vi bygge en ny industri basert på sirkulære verdikjeder og norske ressurser. Dette vil styrke norsk matproduksjon, sikre norsk beredskap og skape arbeidsplasser over hele landet. 

Fôrbransjen og oppstartsselskapene er klare. Det videre valget er i stor grad politisk.

Fakta om Prosjekt: Fremtidsfôr:
Prosjekt: Fremtidsfôr er et felles initiativ fra landbruksnæringen for å finne konkrete løsninger på hvordan samfunnsoppdragets mål om bærekraftig fôr kan nås. 

Prosjektet finansieres av Innovasjon Norge og de deltakende bedriftene: 

• Animalia AS
• Norgesfôr AS
• Tine SA 
• Felleskjøpet Fôrutvikling AS 
• Felleskjøpet Rogaland Agder SA
• Felleskjøpet Agri SA
• Nortura SA
• Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund
• Fiskå Mølle AS
• Norsk Kylling AS

I tillegg bidrar Invertapro AS, Biosirk Norge As, Norilia AS og Fenja Biosolutions AS. Prosjektet samarbeider med NHO Mat og Drikke, Mattilsynet og Norges Bondelag. Prosjektledelse er ved NCE Heidner Biocluster.