Eiermøtene:
Et viktig treffpunkt

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen og Anne Lise Norheim

–Vi skal være med å bidra til en best mulig økonomi på gardene, og da er summen av alt vi gjør og dialogen med eierne våre, helt avgjørende, sier Per Harald Vabø og Sveinung Svebestad, henholdsvis administrerende direktør og styreleder i Felleskjøpet Rogaland Agder.

Når Vårt Felleskjøp møter de to har de nettopp lagt bak seg femten eiermøter, det siste av dem i går kveld. Oppmøtet har vært varierende, men de er alt i alt godt fornøyd med samlingene.

–Vi merker det spesielt når folk setter seg ned for å spise. Da summer det godt i stemmer rundt bordene. Og når møtet er slutt, henger det alltid igjen en gruppe utenfor, smiler Vabø, som takker for alle innspill og forbedringspunkter som har kommet fram på møtene.

–Alt blir notert, og så går vi gjennom innspillene i etterkant, skyter styrelederen inn. I tillegg til informasjon om driften, hadde FKRA dette året også med seg tre foredrag om henholdsvis grovfôr, presisjonslandbruk og jordhelse.

FAGLIG PÅFYLL

–Foredraget om grovfôr var kanskje det mest aktuelle i og med at mange har opplevd en våt høst og strevd med tredjeslåtten. Når det gjelder presisjonslandbruk ser vi blant annet at flere av leverandørene våre inngår strategiske samarbeidsavtaler for å kunne imøtekomme framtidens behov. For eksempel har John Deere inngått samarbeid med både De Laval og Yara for å styrke sin posisjon i forhold til avlingskvalitet og næringsstrukturen på jordet, forteller Per Harald Vabø.

Ifølge styrelederen er det nok flere som opplever at presisjonslandbruk ligger langt fram i tid:

–Men når det gjelder gjødselspredning, er det noe de fleste, uavhengig av små eller store bruk, kan ha stor nytte av, påpeker han og legger til:

–Geosprederen er nesten bare bedre på de minste teigene. Og selv om man betaler andre for å gjøre jobben, er det fortsatt penger å spare.

Jordhelse er et forholdsvis nytt begrep i landbruket, men svært aktuelt i dag, der avlingene globalt påvirkes av for lite eller for mye vann.

BIDRAG FRA BUTIKK

At det er vanskeligere å samle folk i dag, opplever også FKRA, som jo ønsker å treffe flest mulig. Det ble derfor gjort noen endringer i forbindelse med årets eiermøter, der blant annet flere kretser ble invitert til ett og samme møte og et par tre møter ble avholdt på dagtid. Om dette er gode løsninger for framtiden blir nok vurdert i forbindelse med evalueringen.

–Et viktig mål med eiermøtene er valg av utsendinger til årsmøtet, som jo i sin tur velger styret i FKRA, presiserer Vabø.

De to lederne opplever begge at forståelsen for satsingen på butikkdrift og privatmarkedet er en helt annen nå enn tidligere.

–Butikkene gir viktige bidrag til bunnlinja, noe stadig flere ser betydningen av. Samtidig skal vi sørge for at landbrukskunnskapen ytterligere styrkes og oppretter nå egne landbruksansvarlige i samtlige butikker, oppgir Vabø.

De 21 Bondekompaniet-butikkene omsetter totalt for rundt 800 millioner kroner, der nettbutikken seiler opp som kjedens sjette største, noe som er bemerkelsesverdig etter bare et par-tre års drift

RENTEØKNING OG SVAK KRONE

Mens energiprisene belastet regnskapet i moderselskapet i fjor, er det finanskostnadene som rokker ved den ellers så stabile økonomien dette året. Drift og resultat ligger på samme nivå som i fjor, men når finanskostnadene trekkes fra, endres bildet.

–Renteøkning og svak kronekurs gir utslag, noe vi ikke får gjort noe med, men vi må sette inn tiltak for å rigge økonomien og jobber blant annet med å redusere varelagrene, oppgir Vabø. Samtidig påpeker han på at et rikholdig varelager har sikret dem gode salgstall spesielt i butikkene.

–Per august hadde vi et salg på fire prosent over fjoråret, noe som er meget bra i tider der varehandelen generelt sliter.

For konsernet er resultatet hittil i år bedre enn fjoråret, selv om resultatene fra datterselskapene uteblir.

–De bidrar foreløpig ikke til å løfte resultatet i morselskapet, noe som jo er intensjonen. Her har vi fortsatt en vei å gå, sier Sveinung Svebestad. Per Harald Vabø utelukker ikke at avvikling kan være aktuelt dersom ting ikke bedres.

EN NY TID

At betingelsene for norsk landbruk er i endring, skaper nye utfordringer for Felleskjøpet Rogaland Agder, som det gjør for resten av landbruksnorge.

–Norsk landbruk har tradisjonelt sett vært rimelig skjermet, men vi opplever nå at uroen i verden kombinert med den svake krona gir direkte utslag på kostnadene til bonden. Tidligere har vi for eksempel kunnet styre kraftfôrprisen i forbindelse med jordbruksoppgjøret – nå slår globale faktorer inn. Det er helt klart en utfordring, fastslår styreleder Sveinung Svebestad, som mener det er for lite oppmerksomhet rundt landbrukets behov for et mer velfungerende handelssystem.

–Vi trenger trygge handelsforbindelser med land vi kan stole på slik at vi får mest mulig stabile leveranser. Dette er ikke minst viktig i en tid der vi ser tegn til mer proteksjonisme rundt omkring i verden, påpeker han.

NORSK KORN

På eiermøtene var også norsk korn tema. Mens fjorårets avlinger var all time high, havner årets produksjon i motsatt ende av skalaen. Dårlig vær på Østlandet har gitt en svært liten kornavling dette året.

–Regn under blomstringen gir fare for feltmuggsopp, noe som for vår del innebærer en større sorteringsjobb når kornet kommer inn. Det som imidlertid er viktig å understreke er at vi står i en særstilling så lenge vi har eget driftslaboratorium med hurtiganalyser. Det betyr at vi til enhver tid har kontroll på kvaliteten og kan sikre gode blandinger til alle dyreslag, sier Vabø.

INVESTERINGSBEHOV

Ifølge Sveinung Svebestad og Per Harald Vabø har norsk landbruk et stort underliggende investeringsbehov på I-mek siden. Mange bruk trenger oppgraderinger og mange har også fått tegnet nye løsninger, men vegrer seg for å gå i gang.

–Flere klarer ikke å få regnestykkene til å gå opp slik prisene er i dag. Det er jo trist, samtidig som det gleder meg at bøndene gjør gode vurderinger, sier Sveinung Svebestad som håper at ting skal løsne framover.

Heller ikke Felleskjøpet Rogaland Agder går inn for de store investeringsprosjektene framover, bortsett fra ett som allerede er igangsatt: Ny biokjele.

–Her er vi i gang, men er nok ikke i mål før et stykke ut i 2025, sier Vabø. De to lederne trekker ellers fram bærekraft som et viktig aspekt i tiden som kommer.

–Vi har nettopp ansatt en person med ansvar for bærekraft. For å si det enkelt må vi ha like god kontroll på bærekraftregnskapet som på det økonomiske regnskapet framover, fastslår Per Harald Vabø, som avslutningsvis understreker at FKRAs visjon står fast uavhengig av endrede rammebetingelser, utfordringer og krav: Lønnsomhet for bonden.

Les også: