Ny offensiv for å rekruttere flere landbruksmekanikere

Behovet for flere landbruksmekanikere i Felleskjøpet er om ikke prekært, så i alle fall merkbart. Nå starter offensiven for å få flere, og målet er å fordoble antall lærlinger fram mot 2025.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

John Magne Eie, servicetekniker på Klepp.

Serviceverkstedet på Felleskjøpet Fagsenter Klepp.

Jostein Susort, sjef for ettermarked i FKRA.

"

Vi har bestemt at alle lærlingene våre fra og med 2024 skal få bli med til en av John Deeres fabrikker, noe jeg tror ganske mange vil oppleve som en gulrot.

Jostein Susort, sjef for ettermarked i FKRA

–Vi har lenge ikke behøvd å gjøre tiltak på dette feltet. Lærlingene har søkt seg hit, og vi har hatt fullt opp. Men med dagens utviklingstakt ikke bare på traktor, men også på tilhørende redskaper og utstyr, der sensorer og satellitter i stadig større grad gjør seg gjeldende, trenger vi flere folk, sier sjef for ettermarked i FKRA, Jostein Susort.

Egen strategi

Det utarbeides nå en egen strategi for å holde fokus på dette.
–Vi trenger å opprette en enda tettere dialog med skolene og ikke minst vise potensielle søkere hva en landbruksmekaniker faktisk gjør. Mange tror at denne jobben primært dreier seg om oljeskift, noe som kanskje ikke er så rart, så lenge skolene ikke har sjans til å henge med i utviklingen, påpeker Susort, som tror at også sosiale medier er en nøkkel i rekrutteringsarbeidet.
–I dag, om en traktor får en feilmelding ute på jordet, skal våre folk ta kontakt, påpeke dette og sørge for at feilen blir rettet opp. Vi skal være i forkant av kunden, sier Susort.

Dette er kunnskap lærlingene får når de er i lære ved et av verkstedene til Felleskjøpet Rogaland Agder. Skolene har per i dag ikke den nødvendige kompetansen på området, men den tekniske og mekaniske kunnskapen, som elevene tilegner seg der, er fortsatt viktig basiskunnskap i jobben som landbruksmekaniker.

Bratt læringskurve

–Vi har en del utplasseringer fra videregående hos oss, der elevene er her et visst antall uker. De fleste gir uttrykk for at læringskurven er rimelig bratt, skyter Atle Nordås inn. Han er teknisk serviceleder ved senteret på Klepp.
–Teknologien har tatt oss til nye høyder. Vi er kommet dit at maskiner styrt av satellitter og sensorer, måler avlingsdata og forteller bonden hvordan han eller hun best kan optimalisere og effektivisere drifta. I dette spiller landbruksmekanikeren en ekstremt viktig rolle, noe vi i større grad må få ut informasjon om, påpeker Jostein Susort.

Bredt fagfelt

Det er lenge siden landbruksmekanikerens oppgaver i stor grad lot seg løse ved hjelp av skjærebrenner, slegge og oljeskift.
–Fagfolkene hos oss får et stadig bredere og mer interessant felt å jobbe på, noe som også gir dem en enormt varierende hverdag, sier Nordås og Susort.
Ifølge den nye lærlingestrategien til Felleskjøpet Rogaland Agder skal både samarbeidet med skolene og de ulike opplæringskontorene styrkes framover.

Fabrikkbesøk

–Vi må dessuten være tydeligere hva vi tilbyr lærlingene våre og hvilke muligheter de har i systemene våre, sier Jostein Susort og nevner rabatter, Norges kanskje fremste fagmiljø, gode lønnsbetingelser og sosiale forhold.
–Og så har vi bestemt at alle lærlingene våre fra og med 2024 skal få bli med til en av John Deeres fabrikker, noe jeg tror ganske mange vil oppleve som en gulrot, avslutter Jostein Susort.

"

Vi trenger å opprette en enda tettere dialog med skolene og ikke minst vise potensielle søkere hva en landbruksmekaniker faktisk gjør. Mange tror at denne jobben primært dreier seg om oljeskift, noe som kanskje ikke er så rart, så lenge skolene ikke har sjans til å henge med i utviklingen.

Jostein Susort, sjef for ettermarked i FKRA